Det er visst svrt kjrkomment med oppdateringer p hva som rrer seg langt inne i dypeste Sognefjorden i disse tider, s da er jeg pliktjente og gjr som jeg fr beskjed om. S; i lpet av min tid i Sogndal har jeg s langt blitt kjent med nrmere 80 nye mennesker, spist masse mat, spilt sandvolleyball, sprengt ALT av tidligere intimgrenser, spist mat, gtt p isbre, delagt kameraet mitt ( :'( ), spilt utallige runder boms&president, spist enda mer mat, begynt g med crocs og uten sminke, spilt fotball (??), spist og blitt en smule flinkere til tyde det som visstnok er ulike dialekter. Jeg regner den forrige setningen som en oppsummering av de frste fire ukene p skolen, men uke fem ble litt mye pes skrive om, s da lagde jeg en video istedenfor. I forrige uke freste nemlig vi i idrettsklassen avgrde til Ericeira i Portugal p surfecamp, s her er det bare nyte synet av sjarmerende konsentrasjonsgrimaser og ikke-eksisterende fallteknikk. Anbefaler forresten se filmen i HD, slik at man kan f med alle detaljene i de meget interessante ansiktsuttrykkene. Enjoy!

Til tross for at samtlige svalgte enorme mengder saltvann, endte opp med sand p steder det overhodet ikke hrer hjemme og at det var mer trykk i regnet fra himmelen enn i dusjen, tror jeg de fleste var enige om at det var en svrt vellykket tur.
I morgen (altfor) tidlig brer ferden hjem til Bergen med bt for unge frken Sandvik, som med det tar en velfortjenthstferie.

- Kristina




I dag er det over et r siden jeg atter satte mine ben p norsk jord etter et eventyr jeg aldri vil glemme. Jeg vendte hjem fra rkenbyen Las Cruces via solfylte Florida til regnhovedstaden Bergen. Til tross for at jeg kom fra en verden som str i sterk kontrast til hverdagen her i B-town, var det p mange mter som om jeg aldri hadde vrt borte. Et unntak var dog kroppens reaksjon p skalte "varme" temperaturer her i Norge, hvor min New Mexico-vante hud sa klart ifra om at 20 grader og sol ikke p langt nr var nok til hindre gsehud. Fr jeg plutselig avsluttet min bloggkarriere for et rs tid siden, var det en del kommende utvekslingsstudenter som lurte p om jeg kunne fortsette blogge etter hjemkomsten, noe jeg penbart ikke kunne. Men n nr jeg har ftt hele utvekslingssirkuset litt p avstand, tenkte jeg at jeg kunne plastre litt p sret med et oppsummeringsinnlegg angende hvordan jeg har opplevd livet i lille Norge etter US and A.

Selv om jeg p mange vis falt veldig lett inn i mitt gamle liv igjen etter at jeg kom tilbake, hadde det p en del arenaer skjedd forandringer som jeg rett og slett ikke kunne ignorere. Rundt vennene mine fltes det som om jeg aldri hadde vrt borte, samtidig som det slo meg at alt ikke var som fr. Det var jo ingen i min nrmeste omgangskrets som kunne relatere seg til noe av det jeg hadde opplevd i nyere tid. Dette frte til at hver gang jeg skulle fortelle en liten anekdote av en historie, mtte jeg forklare i det vide og det brede for at det skulle gi mening for andre. Dette ble jeg veldig fort obs p, da det med en gang det ble snakk om USA fltes veldig "megmegmeg". Venner og bekjente prvde stadig og overbevise meg om at det var spennende hre om mitt eksotiske utenlandsopphold, men jeg prvde likevel passe p at det ikke ble altfor mye USA-snakk. Det opplevdes p en mte slik at nr vi snakket om hva som hadde skjedd nylig, hadde eksempelvis en venn ftt et nytt hamster, mens jeg hadde ftt en ny familie, en hund og en fisk (RIP, fishy). C mah point?

Kontrastene mellom det som hadde skjedd i mitt liv og det som hadde skjedd i de som var hjemme sitt liv var s store at jeg innimellom flte jeg overkjrte andres historier nr jeg kom dragende med mine beretninger om det fjerne Amerika. N har jeg etter sigende ftt litt mer relevant snakke om fra Norge ogs, s n er ikke dette lengre en like aktuell problemstilling. Vet ikke om det bare er jeg som overanalyserte situasjonen i frykt for virke narsissistisk og egosentrisk, eller om dette er noe flere utvekslingsstudenter opplever..? Nuvel.

Mitt forrige innlegg, som jeg postet for nrmere et r siden, ble postet av et lettere anspent pikebarn. Det omhandlet nemlig prosessen frem til mitt amerikanske sertifikat, med en forklaring av videre prosedyre for f norsk sertifikat. Med mitt amerikanske sertifikat trengte jeg kun oppkjring for omgjre frerkortet, men jeg mtte best p frste forsk. Dette gikk som en drm, i motsetning til min videre akademiske karriere.

Vidunderet av en fireseter, som p bildet til hyre opererer som en midlertidig 6-seter. Trafikksikkerhet er viktig, dere!

Sosialt var det overhodet intet problem komme inn igjen i klasse- og skolemiljet, slik sett var det mer en befrielse komme hjem til "mine egne". Overgangen fra amerikansk til norsk skole gikk egentlig relativt greit ogs faglig, med to saftige unntak; matte og kjemi. Til tross for at jeg tok tunge realfag i USA i form av fysikk, kjemi og matte, hadde jeg overhodet ingen anelse om hva de snakket om da jeg kom hjem. P min frste kjemiprve visste jeg ikke om jeg skulle le eller grte, mens jeg stirret i veggen og tenkte p alt jeg ikke visste om atomer og molekyler. For de som er inne i gamet: Jeg visste ikke forskjellen p syrer og baser, og prven handlet om buffere.Ohyes. Med ikke-eksisterende faglig grunnlag fra tidligere og generelt lav arbeidsinnsats klarte jeg da til slutt dra det litt snn halvveis i land i kjemi og R2 ogs. Snn nesten.

Story of my life + fascinerende kjemivelse

Med litt innsats tror jeg absolutt det er mulig holde seg p et greit karakterniv etter et utvekslingsr, men jeg syns det er viktig f ut at det kan bli ganske mye tyngre enn dersom man bare hadde kjrt det vanlige lpet hjemme i Norge. Men jeg tror det i stor grad kommer an p fagene man velger, da fag som norsk, historie og sosialkunnskap har gtt helt greit selv om jeg mangler deler av grunnlaget de andre elevene hadde. Min alltid like plitelige karma srget ogs for at jeg kom opp i andreklassehistorie muntlig, noe jeg aldri hadde vrt borti fr. Fire dagers intens lesing gjorde meg dog til ekspert p norsk vikingtid, middelalder og rikssamling, s da gikk det ikke s altfor ille likevel. Konklusjonen er alts at jeg etter all sannsynlighet hadde klart meg bedre p skolen dersom jeg ikke hadde reist til USA, men man kan da ikke bare regne kunnskap og lrdom ut ifra karakterer, kan man vel? ;) ;)

Til og med jeg klarte meg da til slutt gjennom 13 rs skolegang, til tross for at jeg mot slutten flere ganger var nr ved bukke under grunnet overfall fra aggressive barneskolebarn. Ferden videre har s langt frt meg til Sogndal folkehgskole, hvor jeg av uklare rsaker gr idrettslinjen. Enkelte har uttrykt et nske om at jeg skal gjenoppta bloggingen n nr jeg er p folkehgskole, noe jeg naturligvis tar til etterretning. Jeg ser det litt an as we go, men jeg kan i hvert fall nevne at jeg trives kjempegodt her!

Ellers dro verdens fineste opp i pusehimmelen for et halvt rs tid siden.

Men frykt ikke - jeg er fremdeles kattedame by heart. And clothing. En hyggelig storesster understreket min kattedameskjebne ytterligere p valentinsdagen. Takker!


Den dag i dag er det sjelden jeg tenker over at jeg har levd et helt annet liv. USA-oppholdet fles mer som en fjern drm, og jeg blir stadig forblffet over alt jeg opplevde der nr jeg kommer p det. I og med at jeg ikke tenker s veldig mye over mitt amerikanske liv i hverdagen, er det heller ikke mye jeg egentlig savner. Nr jeg frst tenker tilbake merker jeg likevel at jeg savner vre storesster til fire fantastiske jenter, ace p historieprver uten ha pnet boken, kunne ta en lpetur i rkenen, snakke engelsk, skulke unna p tunge lpekter sammen med lagvenninner, snakke med vertsmamma i timesvis, svare p de utrettelige "How are you"'-frasene, g i shorts og t-skjorte hver dag, og sist, men ikke minst, savner jeg frozen yoghurt og Ice Cubes-tyggis.

My girls reppin' dat Insta

Noe annet som har endret seg dramatisk etter at jeg returnerte til fedrelandet, er fotografihyppigheten. Mitt fr s flittig brukte speilreflekskamera har hatt et svrt rolig r, og telefonen har steppet inn som en drlig erstatter. Derfor har jeg stjlet bilder fra min egen Instagram-konto for fylle innlegget med litt grafisk snacks fra ret som har gtt. Dersom noen av uklare grunner skulle vre interessert i flge med p min videre eksistens som en helt ordinr 19-ring i Norge, er jeg finne p Insta som @yolomaster007.


English: I'm still alive, but it's cold.

En sjelden hilsen,

Kristina




P selveste valentinsdagen i r fikk jeg et vaskeekte, amerikansk bilsertifikat. Jeg vet at mange lurer p hvordan man kan f lappen i USA, s jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om hvordan det foregikk for min del.I USA kan man som kjent f lappen nr man er 16, men det er faktisk en sannhet med modifikasjoner. De fleste som fr lappen p den andre siden av dammen tar frst noe a'la trafikalt grunnkurs nr de er 15-16 r. Etter min erfaring var det grenselst lett, og teoriprven her i New Mexico var virkelig en lek. Man m i tillegg ta minst syv kjretimer med kjreskolen, hvorav vi hadde tre av dem p bane med masse kjegler som vi veltet konstant. Etter fullfrt opplegg hos kjreskolen gr man igjennom tre faser, s jeg tenkte jeg raskt kunne klargjre hva de faktisk innebrer.

Permit

Dette er det frste steget mot sertifikatet, og gir deg lov til velseskjre p noks lik linje som i Norge, etter hva jeg kan forst. Du kan kjre s lenge det er en edru, voksen person med lappen ved din side. Du m ha permiten i seks mneder, og i lpet av denne tiden m du fullfre 50 kjretimer sammen med mor og far, 10 av dem i mrket.

Provisional

Etter et halvt r med permit, fr man en provisional. Da kan man rettmessig kjre p egenhnd, men ikke mellom klokken 00.00 og 05.00 (tror jeg) og ikke med mer enn n person som ikke er i familien som passasjer.

License

Til slutt kan man endelig f et fullverdig sertifikat, etter et r med en provisional license. Da kan man kjre nr man vil, hvor man vil og med s mange personer man mtte nske i bilen.

Like a boss

Dette er da egentlig slik de aller fleste i USA fr sertifikatet, men jeg gjorde det alts p litt annet vis. S fort jeg ble 18, kunne jeg nemlig dra rett til Motor Vehicle Division og ta en teoriprve og oppkjring, uten noen form for forberedelser. Jeg tok likevel kjreopplring hos en kjreskole, bare for lre det som lres burde. Da jeg senere dro til MVD viste det seg likevel at jeg verken trengte ta teoriprve eller oppkjring, fordi jeg hadde tatt kjreskolen. Det at kjreskolen egentlig bare innebar 30 timer teori og 7 timer praksis virket til vre irrelevant, s jeg fikk like gjerne bare lappen med en gang, jeg. Nesten litt skummelt at man kan f sertifikatet med s lite erfaring som jeg hadde, men n er vel heller ikke amerikanske sjfrer kjent for vre de aller beste...

Fr jeg ankom USA, hadde jeg aldri i hele mitt liv kjrt en bil. Frste gang jeg kjrte var samme dagen jeg hadde ftt permiten min, p grusete landeveier med vertspappa Joaquin ved min side. For ham virket det til vre en ganske big deal at han var den frste som lrte meg kjre, og han ble srdeles overrasket da jeg fortalte at pappa antagelig syns det var like greit at jeg bare lrte meg kjre p egenhnd. Amerikanere har nok jevnt over et noget mer lidenskapelig forhold til bilene sine, alts. Jeg kjrte litt med vertsforeldrene mine mens jeg hadde permit, men det tok ikke lange stunden fr jeg hadde fullt sertifikat, s da begynte jeg like gjerne kjre p egenhnd. En eller annen gang i lpet av mars fortalte vertsmamma Katrina at de syns det var en god id at jeg bare kjrte trucken hele tiden. Dermed hadde jeg plutselig i praksis min egen bil, og jeg kjrte blant annet til og fra skolen hver eneste dag. M bare f understreke at dette er strengt imot organisasjonens regler, men jeg ble i hvert fall grdig flink til kjre.

Etter hjemkomst til Norge har jeg n lov til kjre i tre mneder med mitt amerikanske sertifikat, noe som er helt fantastisk praktisk for min del. I USA kjrte jeg nemlig nesten bare med automatgir, s da trengs det s mye ving som mulig med manuellgir. Deretter m jeg ta oppkjringen innen et r, og best p frste forsk. #nervevrak

NB: Reglene er forskjellige fra stat til stat, s det er viktig at dere sjekker grundig opp hvordan det er der du skal.Jeg hper forresten dere har forstelse for hvorfor jeg ikke har postet det etterspurte innlegget om sertifikatet i USA fr n, men jeg har tross alt vrt litt p kanten nr det kommer til utvekslingsregler i det siste.

- Kristina




N er det ikke lenge til neste kull av nervse, dog nysgjerrige, utvekslingsstudenter sendes alene ut i den store verden. Siden jeg n har vrt gjennom hele sirkuset, tenkte jeg at jeg skulle vre s grei dele litt av mine erfaringer med dere. Man kan trygt si at jeg bde p godt og vondt har ftt veldig mange nye opplevelser i lpet av ret, s mine tips og triks til overleve i et fremmed land p egenhnd gr litt snn i hytt og gevr. Det har vrt merkbart strre pgang fra kommende utvekslingsstudenter i det siste, s jeg tenkte det var passende med et lite innlegg spesielt rettet mot dere sm, modige eventyrere.Hvis det er noe dere lurer p, m dere som alltid bare ta kontakt p mail, blogg eller Facebook, det syns jeg bare er kos. Kristinas "Hvordan overleve som utvekslingsstudent" for dummies:

Sign up! Meld deg p s mye du kan uten at det blir fullstendig overkill. I Norge er det gjerne litt greit og ikke ha s mange aktiviteter i tillegg til skolen hele tiden, fordi man gjerne vil ha en del tid hvor man bare kan gjre akkurat det man vil med sine kjre venner. Forskjellen er at nr du kommer til USA har du ingen venner. Det hres gjerne brutalt ut, men det er virkelig den hele og fulle sannheten. S dersom du har veldig mye ddtid, er det ikke s altfor mye fylle den tiden med i starten. Mitt supertips fra en utvekslingsstudent til alle dere andre er derfor: Meld deg p sporter, klubber, kor, teater eller hva annet som mtte passe deg. Dette gir deg mindre tid til tenke p hvor overlegent Norgeslivet ditt er i forhold til utvekslingsret, og litt etter litt fr du forhpentligvis et par venner ogs.

Just little things. Nr alt er slitsomt og tungt glemmer man gjerne sette pris p de sm gledene i livet - p et tidspunkt man gjerne kunne trengt det som mest. Sjekk innom denne ste siden innimellom, og jeg kan nesten garantere at det ligger en del nikking og smiling p lur.

USPS > UPS. Min erfaring er at nr du sender ting hjem, er det billigste alternativet USPS, som egentlig bare er det vanlige postkontoret. I forhold til for eksempel erkerivalen UPS, er det i hvert fall masse penger spare der.

Vekt og trening. Vr s vennlig og ikke f totalt sammenbrudd om dere gr opp et par kilo. Det er nemlig ikke skrekkeligunaturlig nr man kommer til en ny kultur hvor man smaker p alt man blir tilbudt, hvor maten er annerledes og livsstilen likes. Dessuten er det jo ingen hemmelighet at spesielt amerikanere elsker kjre bil, aller helst til McDonald's drive-thru. Men om ikke s grusomt lenge kommer dere hjem til sunne, aktive Norge igjen, noe man antageligvis kommer til merke p formen ogs. For all del - tren, spis sunt og vr s aktiv du bare orker, men ikke la en badevekt som skriker "ERROR" delegge utvekslingsret ditt.

Facebook. Bli med i utvekslingsgrupper p Facebook! Selv om mye av det som str der er totalt nyttelst, finner du svar p veldig mye du lurer p ved snoke litt rundt der inne. Du finner for s vidt ogs svar p veldig mye du ikke lurer p. Og dersom du noen gang er i tvil om du er i stand til takle et utvekslingsr, kan du bare sjekke innom en av utvekslingssidene og innse at det er mange som er mye mer hplse enn deg selv som ogs drar p utveksling. Self confidence-boost!

Ikke gi opp selv om du har problemer med f skikkelige venner de frste mnedene. P forhnd har du kanskje prvd forberede deg p at du ikke har s mange sttte deg til den frste uken, og det er heller ikke noe stort problem takle. Det som derimot kan fles ganske tungt, er nr du etter hvert begynner f veldig mange gode bekjente, men ingen ordentlige venner. Men jeg sier som Timbuktu: Det ordnar sig.




Pass p f noenlunde akseptable mengder svn. Personlig sov jeg i en periode rundt tre timer i dgnet, noe som naturlig nok fungerer relativt drlig.

Ikke hr p tips fra snne som meg.

"Credit or debit?" Dette sprsmlet blir stilt omtrent hver gang du kjper noe med kort i USA, og for en ung, forvirret og usikker nordmann blir svaret gjerne: "h." ALTS. Credit betyr ikke at du betaler med kredittkort, det betyr i realiteten bare at du signerer istedenfor trykke inn pinkoden din. Jeg kunne betale bde credit og debit med kortet mitt, alt ettersom hva jeg fant mest beleilig. Ingen grunn til panikk p den fronten.

Ta vare p dere selv. Flg med p hvordan dere reagerer p alt som foregr. Det er helt normalt at man ikke er hundre prosent "seg selv" nr man plutselig er helt alene i et fremmed land i en alder av 16, men store personlighetsforandringer kan vre et tegn p at alt ikke er som det skal. For min del ble jeg veldig innesluttet en periode i begynnelsen, men det kom seg heldigvis da jeg byttet milj.

Ikke sammenlign deg selv med alle andre.Alle andre utvekslingsstudenter har ikke ftt tti bestevenner i lpet av den frste uken, selv om det kanskje virker snn p Facebook.

Kjenn ditt fedreland. Som utvekslingsstudent vil du bli spurt om drssevis av sprsml om Norge, noen vanskeligere enn andre. Da er det greit ha grunnkunnskapene inne p forhnd, slik at du kan insistere og si: "No, Norway is actually a country, and not the capital of Sweden," med et stt, dog overbevisende, smil. Min kjre vertsfar ble dypt skuffet da jeg ikke kunne besvare alle hans sprsml om Norge, deriblant hva nasjonalfuglen vr er, s jeg vil anbefale dere gjre et lite stykke research p forhnd om dere virkelig vil imponere amerikanerne. Norges nasjonalfugl er forresten fossekallen, s har dere i hvert fall det inne.

Vr pen og fleksibel, men ikke aksepter hva som helst. Som fersking i en ny kultur, er det vel i grunnen penbart at man skal tilpasse seg. Dette er heldigvis sjelden et stort problem, siden man er supergiret over endelig vre p plass hos vertsfamilien. Man vil jo s gjerne gjre et godt inntrykk, s man gjr absolutt alt man kan for at de skal vre fornyde med deres personlige, norske ambassadr. Men selv om man skal vre uvanlig fleksibel som utvekslingsstudent, er det viktig huske p at man ogs er spesielt srbar, s det kan vre lurt tenke litt etter innimellom.

Lappen. Jeg vil anbefale ta sertifikatet i USA dersom dere fr anledning til det. Jeg fikk et fullt amerikansk frerkort p under tre mneder fra jeg kjrte for frste gang og til rundt 2000 norske kroner. Aldeles ikke dumt. Jeg lovet skrive et innlegg om hvordan jeg tok sertifikatet, s det har jeg selvsagt fremdeles tenkt til gjre. Den som venter p noe godt...

Snakk med andre utvekslingsstudenter. Selv om du trolig er overbevist om at du er den eneste i hele verden som gr gjennom det du gjr, viser det seg ofte at et imponerende antall utvekslingsstudenter faktisk kan relatere seg. I lpet av ret fant jeg og noen av utvekslingsvennene mine ut at vi delte utrolig mange opplevelser, positive som negative. Jeg flte ofte at det var vanskelig snakke om en del ting til alle som bare bodde hjemme i Norge siden et utvekslingsr er s fjernt fra alt annet, men andre utvekslingsstudenter har en tendens til skjnne akkurat hva du mener. Utnytt det.

Askepott er p youtube. Dersom forsendelsen fra Norge med DVDen blir forsinket og den ulovlige nedlastningen din viser seg vre en tvilsom fil som i hvert fall ikke har noenting med en tsjekkisk kongefamilie gjre - frykt ikke! Eller, du kan frykte litt, for helt optimalt blir det uansett ikke. Personlig s jeg denne versjonen:http://www.youtube.com/watch?v=HwXL2GUZrBI, som er en ren tsjekkisk versjon. Dersom du ikke vil dra den fullt s langt, kan du ogs se denne engelske versjonen:http://www.youtube.com/watch?v=gK8-3R2ItNc, hvor en herremann med britisk aksent forklarer hva som foregr underveis.



Ta med to bankkort. Dersom du p magisk vis skulle klare knekke, miste eller p annet vis delegge bankkortet ditt, er det ingen dum id ha et ekstra i bakhnd. Mitt bankkort #2 er tilkoblet en egen bankkonto som for yeblikket er tom, i tilfelle bankkortet jeg n bruker skulle bli stjelt. Da kunne mamma bare fre over alle pengene mine fra det ene til det andre kortet, og jeg var safe. Som utvekslingsstudent bruker man hele tiden av egne penger, s man slipper unna mye undvendig krll ved ta med seg et tilleggskort i tilfelle uhellet er ute.

Ikke gru deg ihjel til frste skoledag. Det er derimot veldig lov vre spent! Men til dere som fler at dommedag kommer en solfylt sommerdag midt i august - det er faktisk grenser for hvor ille det kan g. Det er tross alt bare n dag. Dessuten kan jeg nesten garantere dere at dere kommer til ha dager i lpet av ret som er mye verre enn den frste dagen p din nye high school. Tolk det slik dere vil.

Nr alt er grusomt... Personlig pleide jeg sjekkehttp://www.easysurf.cc/ndate2.htm, noe jeg for det meste fant noks motiverende. Jeg sjekket hvor mange dager jeg hadde vrt her, hvor mange jeg hadde igjen, og hvor mange dager det var til happenings jeg gledet meg til. Nr jeg s hvor mange dager det var til skoleslutt i USA og sammenlignet det med hva jeg gjorde for et likt antall dager siden, ble jeg oppmerksom p hvor utrolig fort tiden gr. P denne mten klarte jeg litt snn halvveis snu "Jeg vil hjem" til "Jeg m nyte dette - jeg skal jo snart hjem". S etter ti minutter var det full fres igjen.

Skriv blogg om du er keen. Skrev egentlig et helt innlegg om akkurat dette fr, som dere kan lese her:http://unspiration.blogg.no/1321515771_utvekslingsblogg.html.

Vr passe flink p skolen.Slik jeg opplevde det, er skolen i USA mye lettere enn skolen i Norge. Dette er naturligvis ikke alltid tilfellet, men det er definitivt det inntrykket de fleste som gr p en amerikansk high school sitter igjen med. Jeg vil anbefale dere prve holde karakterene p et noenlunde anstendig niv, selv om mange tenker p skoleret i USA som et litt snn halvveis frir. For en som lider av et alvorlig flink pike-syndrom som meg selv, vil jeg si at det ikke er ndvendig jobbe seg fullstendig ihjel. Jeg hadde tidvis enorme mengder lekser, som jeg naturligvis gjorde - pliktjente som jeg er. P slutten av ret roet jeg det derimot litt ned, da jeg inns at karakterene jeg fikk her ikke har noe si p lang sikt. Jeg endte likevel opp med kun a'er og b'er, med et flertall av frstnevnte. S se det litt an, og legg dere p et passelig niv hvor dere kan finne en slags fin balanse.

Det er lov vre trist.De fleste utvekslingsstudenter mter p strre eller mindre utfordringer i lpet av ret sitt, det er p en mte en del av "pakken". Hvordan man reagerer p tffere tider kommer gjerne som en overraskelse p deg selv, siden du aldri har vrt gjennom noe lignende fr. Det er greit grte, hre p mindre opplftende musikk og spise uanstendig store mengder is. Men ikke la det vare for alltid. En lei seg-dag innimellom er bare forvente, men det er viktig prve snu den negative tankegangen til det bedre. Hvis ikke er sjansen stor for at du fr et srdeles lite interessant r..

God tur - jeg nsker dere det aller, aller beste!

- Kristina




Fr vi begynte p den lange reisen hjemover, mtte vi selvsagt synge bursdagssang og gi gave til pappa i de grytidlige morgentimene p hotellet. Deretter bar det videre til Orlando International Airport, hvorfra vi dro til New York. P Newark ble det - som seg hr og br nr et strre antall Sandviker drar p flytur sammen - problemer. Billetten min hadde tydeligvis blitt kansellert, s jeg ble til slutt satt p et fly senere p dagen. Resten av flokken, derimot, freste avgrde til Norge som planlagt, og forlot minsten p denne enorme flyplassen alene. Jeg kom meg hjem uten strre problemer og uten bagasje, og ble til slutt mtt av verdens beste venninner p Flesland, noen timer forsinket.

Glad for vre i Bergen!

Da jeg kom spaserende ned trappen p Flesland ble jeg bokstavelig talt lpt rett ned av tre unge piker, fr det plutselig kom fire til med en enorm plakat. Det var s utrolig godt gi dem alle en klem igjen at dere aner det ikke. Etter ha srget for at samtlige p hele flyplassen hadde ftt med seg at "DET ER S RART HA DEG TILBAKE, KRISTINA! MEN S FINT!!", dro et par av oss hjem til meg en liten tur. P sett og vis fles det som om jeg ikke har vrt borte en eneste dag, men samtidig slr det meg sttt og stadig at det har skjedd litt her hjemme i Bergen som jeg ikke har ftt med seg, og at det har skjedd veldig, veldig mye i USA som ingen andre har ftt med seg.

TUSEN TAKK

P kvelden fikk jeg servert ekte, norsk torsk til middag av mine fantastiske venner, fr vi benket oss foran tv'en for se EM-finale. Jeg hadde for s vidt ikke ftt med meg at det var EM de spilte fr de spurte om jeg ville se kampen, men jeg var selvsagt kjempeengasjert og latet som jeg heiet p Spania snn som de andre gjennom hele kampen. Min brennende lidenskap for fotball klarte ikke hindre meg fra sovne, s jeg gikk glipp av de to siste mlene. Det var en veldig sliten, men veldig fornyd Kristina som til slutt krasjet i sin egen seng for frste gang p et r. #denflelsen

- Kristina




Kort og greit, sant.

Grottetur.

Far og datter + litt mor

Mor og datter

Bror

De eneste bildene jeg satt igjen med fra vre mange shoppingrunder i Tallahassee

Gulrtter og sandstrand = fornyd Kristina

Motelven mamma

Brnene p Panama City Beach

Middag p Applebee's

P min siste dag i USA beviser jeg at jeg har blitt en ordentlig amerikaner. Jeg spiste HELE

Shopping p Orlando Premium Outlets = pakkeproblemer

Dagen i dag startet med at vi tok farvel med leiligheten vr i Tallahassee, fr vi durte avgrde i fire timer til vi kom til Orlando. Der ble det mat og shopping, fr vi trakk oss tilbake p Hilton-hotellet vi har tatt inn p. Etter en deilig boblebadseanse er det n klart for min siste natt i USA for denne gang, fr vi fyker avgrde til Norge i morgen tidlig. Vi sees snart, kjre landsmenn!

- Kristina




For tiden er det hy feriefaktor for Sandviksfamilien, s vi bruker dagene til beske attraksjoner, shoppe og vre p stranden. Koser oss!

Et av veldig mange universitetsbygg p campus, et omrde jeg har lagt min elsk p.

De som kjenner meg vet at jeg er oppsiktsvekkende lite nevenyttig og kreativ. Det var derfor en vantro familie som ble vitne til at jeg helt frivillig og nesten helt p egenhnd laget en blomsterkrans av str - uten engang f betaling for det. Hva i all verden er det som har skjedd med meg?

"N minner du om Jesus, Kristina!"

Solnedgang fra yndlingsbalkongen

- Kristina




For tiden tilbringer vi tiden p kjpesentere, i nasjonalparker med vakre hager og naturligvis p stranden.

Blomst

Her oppdaget jeg at jeg ikke har noe som helst potensiale til ta noenlunde brukbare bilder. Tusen takk, Sunniva, for nok en gang knuse fotoselvtilliten min.

2 1/2 tre

Vakker balkongutsikt i sommernatten + beachbabes fra det kalde nord

Livet er ganske greit nr man kan st opp sent, spise en god frokost, gjre diverse ytre forbedringer, trene litt og lese en god bok. Jeg har spesielt blitt glad i tilbringe tid p stranden, hvor man kan nyte Floridasolen til fulle. Der har vi ogs ftt oss noen nye venner, til mammas store bekymring.

- Kristina




Jeg har ved flere anledninger nevnt vr alles kjre Walmart, som har vrt min reddende engel mang en gang. Det er ogs en arena hvor man kan treffe et srdeles bredt spekter av ulike mennesker. Ah, jeg kommer til savne deg, Walmart, selv om jeg egentlig ikke liker deg.

- Kristina




Det var en sliten gjeng som snublet inn dren i leiligheten fredag kveld, men der kunne vi dessverre ikke bli altfor lenge. Etter litt mat og en kort dusj, bar det nemlig ut p nye eventyr for mamma, pappa og meg selv. Vi durte avgrde til Panama City, hvor vi gjorde vrt beste for finne flyplassen. Etter frst ha havnet p en nedlagt flyplass og deretter ha spurt om veien opptil flere ganger, ankom vi til slutt vr nskede destinasjon. Der stod allerede mellomste bukkene Sandvik p plass ved bagasjebndet, s da ble det overfallsklem etter 11 klemmefrie mneder. Godt ha storesster tilbake!

Lrdag morgen dro vi p marked

Yumyum

"Are you guys sisters? Twins too, maybe?"

Tallahasse kalles mosebyen, fordi det er s enorme mengder mose i trrne

S dro vi naturligvis p Walmart, hvor Sunniva entret butikken og deretter gikk rett spydde p toalettet. Jeg visste ikke at det var s ille her...

Toalettbabes + vr residens i Tallahassee

P kvelden var det intens neglefiksing som stod p planen. Bde mamma og pappa syns tskillerene vi brukte var hysteriske, s derfor ble det photoshoot mens vi satt fullstendig utslitte i sengen

Da vi kom tilbake fra Norge, var samtlige veldig slitne. N begynner det komme seg litt hva energiniv angr, s n blir det lpetur p Kristinaen. Take care!

- Kristina




En gang m alltids vre den frste; ogs nr det kommer til overnatte p en flyplass. Vi fikk plutselig rikelig med tid til utforske det Charles de Gaulle hadde by p, men det viste seg dessverre ikke vre srlig mye. Etter ha opplevd litt av Air Frances ikke-eksisterende service, endte vi dermed opp i et omrde hvor det virket som om de har prvd gjre det s ukomfortabelt som mulig. Det var armlener p alle de benkene som faktisk var der, enkelte av de som jobbet der var srdeles lite imtekommende, det var s godt som ingen butikker der og de drev og hamret og slo p et eller annet bygningsprosjekt hele natten. Etter denne opplevelsen kommer jeg til prve unng Air France og alle flyplassene i Paris, for s langt har jeg ikke blitt srlig imponert. Savnet etter fantastiske Skiphol i Amsterdam og for s vidt ogs flyplassen i Atlanta var sterkt tilstedevrende under hele oppholdet her i Frankrike, for Skiphol er jo bare the place to be, alts!

Kost og losji. Vi hadde tilfeldigvis med oss brd og knekkebrd i bagasjen, s da ble det pleggslst denne gangen. YUMYUM, gourmet

Det ser kanskje ikke s verst ut, men merk dere at det er et par armlener som holder seg godt skjult her. Disse benkene hadde i det minste et lite snev av pute p seg, s de var en rliten forbedring fra metallplatene vi kom fra

Da jeg vknet gjorde det egentlig vondt i hele kroppen, ynene var rdsprengte, jeg hadde hodepine grunnet lite svn og jeg var sulten, men uten matlyst. For et vanskelig liv jeg har! Nuvel. De tre musketerer ankom til slutt Florida etter mer enn 40 timers p reise, s n er det norsk yndlingsfrokostblanding p hele gjengen for gjenvinne energien. Akkurat n er jeg bare veldig, veldig sliten.

- Kristina




P lrdag bar det av sted fra hvite strender og 35 grader i Florida, til kaldere strk i nord. Turen startet med halvannen times forsinkelse fr vi i det hele tatt hadde forlatt flyplassen i Tallahassee, men det skulle vise seg vre den minste hindringen p vr ferd. P flyplassen i Atlanta, Georgia, ble flyet forskjvet med intet mindre enn tte timer. Jeg brukte tiden til g i skytteltrafikk mellom gaten vr og brusautomaten p andre siden av terminalen, siden det var gratis refill. Jeg kan ikke si med sikkerhet hvor mange liter brus som gikk med, men jeg kan definitivt si at jeg antageligvis er en av de som har ftt aller mest drikke for pengene p denne flyplassen. Til slutt ble det da flytur p oss ogs, selv om det var en sliten og preget gjeng som til slutt ankom Skiphol, Amsterdam. Etter atter flere timers venting, gikk endelig flyet til Torp hvor vi ble hentet av tante. Jeg sov ikke i det hele tatt p flyturen over Atlanteren, s det var utrolig godt endelig kunne legge seg i en ordentlig seng. Med dyne.

Mamma og jeg investerte i noen ekstremt dyre, men veldig gode laksepaninier. Til hyre: Beviset p at jeg har blitt amerikanisert

Det ble en fin begravelse for en veldig fin bestemor.

Hyttetur! Her er det s fint at samtlige tar frem det de har av fotograferingsutstyr

This is Norway!

Siden vi (nesten) alle var samlet p Notodden, ble det naturligvis mye tid sammen med familien. Et annet veldig naturlig resultat av ethvert Notodden-besk, er selvflgelig en liten tur innom hytta. Der var det hoftehyt gress, mye nysing fra enkelte, blomsterkransfletting og spurting fra hester p beite. Ah, idyll, dere! Deretter dro vi og kjpte oss is, fr vi endte opp med bare spise is resten av dagen. Like greit.

Blomsterpiker

Nora, meg og Ida - kusiner av ypperste klasse

Min var visst den eneste som var fin nok til bli tatt bilde av bakfra, s egentlig er det vel jeg som burde le av dem, eller?


Kamerasky.

Fire hester + Nora og Ida

Intens hyttebokskriving

Det var s godt vre tilbake i Norge igjen! spise leverpostei, snakke norsk, drikke vann fra springen og slippe regne ut merverdiavgifter/skatter/hvemvethva hver eneste gang jeg skal kjpe noe. Det er slike smting som gjr at jeg kjenner at det blir veldig godt komme hjem igjen. Jeg gleder meg snn til mte igjen alle de genuint flotte menneskene jeg er s heldig f kalle mine venner, til kose med verdens fineste pus og til ikke bli sett dumt p hvis jeg velger bena istedenfor bilen. Akkurat n sitter jeg p Charles de Gaulle Airport i Paris, noe vi for s vidt har gjort ganske lenge. Alt skar seg p vr ferd fra Gardermoen til Tallahasse, s n har vi campet p gulv og benker siden i gr ettermiddag. Pheeew, slitsomt reise

- Kristina




Hva skulle vi vel gjort uten skype dere?



Syk sster #1

Celina flger med p USA-fortelling

Fr juicy gossip fra Margrethe

To blide frkner slr av en prat

Kaja viser ulike sider av seg selv

Syk sster #2

Mor og far

Margrethe er badgirl fordi hun skyper i timen, mens jeg er badgirl fordi jeg er oppe midt p natten. SO HARDCORE

Oppegende sstre

Innimellom fr jeg ogs tilsendt vakre bilder av meg selv som har blitt foreviget ved hjelp av cyberverdens magi. Takker s meget!

Skyper litt med meg selv

Setter spiret p juletreet

Som utvekslingsstudent blir du sannsynligvis en mye mer aktiv bruker av Skype enn tidligere, siden det er en av de mest praktiske mtene holde litt snn halvveis kontakt med de hjemme p. Hper dere nt mitt lille bildegalleri av de jevnt over de minst sjarmerende skypebildene jeg fant p dataen i farten, det tok meg nesten ikke noe energi eller tid finne dem.

- Kristina




Grunnet relativt ustabile innloggingstilstander hos blogg.no, blir bloggingen ganske sporadisk. Frustrerende! Nuvel.

Mamma mente at amerikanere ofte vinket p bilde. For vise at jeg var en flink utvekslingsstudent og tilpasset meg den nye kulturen godt, gjr selvsagt jeg ogs det.

Nytt treningsty og greier. Men hva mangler? :O

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg trente bittelitt innimellom, for jeg ser det som en ndvendighet bli sprekere fr jeg returnerer til Norge for godt. Det blir litt av en omveltning faktisk mtte bevege meg for takle hverdagen, s jeg har n med forsiktige steg vget bevege meg utenfor the comfort zone, som n egentlig betyr fra bilen og til dren. Slik jeg gjorde i min fordums storhetstid, har jeg n begynt lpe litt mer enn til kjleskapet i reklamepausen. Jeg har falt veldig for universitetsomrdet her, s der piler jeg rundt p sm gveier mellom gamle, rverdige bygninger. En eller annen dag skal jeg lufte speilrefleksen p campus, snn at dere ogs kan f se hvor fint det er.

Sko! Har visst nye sko ogs, s det skal i hvert fall ikke st p utstyret.

Dersom du vil ha kontakt med fremmede mennesker, vil jeg anbefale g til innkjp av et par neonfargede sko. Det er nemlig voldsomt hvor pne mennesker blir med en gang man kommer med s godt som lysende sko, men responsen har heldigvis vrt overveldende positiv

N m jeg g og pakke sammen litt av tingene mine, snn at jeg er klar til fyke til Norge i morgen tidlig. Gleder meg snn til norsk springvann, se folk igjen, dyne, sunn mat og bare vre i mitt kjre fedreland igjen! Ogs har jeg veldig lyst til spise makrell i tomat, merket jeg nettopp. Jeg vet ikke helt hvordan det blir med blogging under Norgesoppholdet, men det fr vi nesten bare se litt an. Cya

- Kristina




Etter at jeg forlot Las Cruces, gikk ferden videre til Tallahassee, Florida. Her har vi n vrt i over en uke, og flere skal det ogs bli. Det har seg nemlig slik at mens jeg og mamma ferierer, jobber pappa litt p Florida State University. Bra deal? I think yes.

Ved Mexicogolfen

Her har tiden gtt med til bading, lesing, en rliten dose trening, soling, slasking og det man ellers gjr nr man bare nyter livet.

Bare dupper litt, sant

Vi syns det var s fint i noen av omrdene vi var i at vi begynte kikke litt p hus

Bjrn med bjrneskilt.

Midt i all strandkosen hender det at vi er hjemme og spiser middag som en vanlig familie ogs.

Klar for dessert sammen med en penbart overlykkelig far

Fint liv

Etter ha ligget p stranden hele dagen i strlende vr uten solkrem, matchet jeg bde t-skjorten og mitt enorme badehndkle da jeg kom hjem. Dette mtte selvsagt dokumenteres med et passe awkward duckface.

Siden sist har vi ogs vrt innom USAs eldste by, St. Augustin; en koselig by der man kan vandre rundt i sm gater og gjennom smug. Ah, for en befrielse fra de identiske kjpesentrene som suger ut alt liv fra resten av byen.

Mamma og pappa

Omrdet var, ikke overraskende, oversvmt av turister, men det frte jo bare til at vi for en gangs skyld gled rett inn i mengden

Ein blome

Badet litt i Atlanterhavet ogs, nr vi frst var i gang

Etter iherdig innsats fra hele familien, klarte vi til slutt ta et brukbart bilde av solnedgangen fra en bil i fart. Pheew, jeg fr det til se s lett ut

- Kristina




Lrdag 26. mai dro jeg fra Las Cruces, New Mexico.

Squeeze

Gode ssterklemmer

Min amerikanske familie

Sskenlikhet much?

Jeg er virkelig ikke blant dem som grter i tide og utide. Nesten ingen av mine beste venner har sett meg grte, til tross for at de har kjent meg siden frsteklasse p barneskolen. Jeg kan egentlig ikke si helt med sikkerhet sist gang jeg tok til trene, men det har i hvert fall vrt en god del r, for si det slik. Men da jeg reiste fra vertsfamilien min, klarte ikke engang jeg holde masken. Jeg grt egentlig i tre kvarter sammenhengende p veien til El Paso, og snufset videre, dog litt mer sporadisk, p flyturen til Atlanta. Da vi til slutt ankom dagens siste destinasjon, Panama City, var jeg egentlig i veldig godt humr igjen. Jeg er bare s inderlig takknemmelig for at jeg fikk den vertsfamilien jeg gjorde, siden de er den beste vertsfamilien jeg kan tenke meg. N gleder jeg meg bare masse til se dem igjen!

World's greatest baby sisters

Farvel, mitt kjre New Mexico.

- Kristina




Etter nesten 300 dager, hadde jeg min aller siste dag i Las Cruces p fredag. Den begynte med at vi fikk shippet hjem to svre bokser i posten, fr jeg dro p Baskin Robins-date med en god venninne.

Her hadde hun i flere minutter prvd justere parkeringen sin. Flink!

Frances og jeg tok vrt siste bilde sammen. Tear!

P kvelden var det middag hos oss, etterfulgt av mammas n bermte, norske vafler. Dette var siste gangen jeg mtte de aller, aller fleste, s det var veldig trist nr de en etter en sa farvel og tuslet ut dren.

Koser seg med norske vafler. Eller, her ser det ut til vre tomt, gitt

Lily og lilleRyan + en dissende Katy

Spiller p iPaden

Vertsforeldre, et vennepar og foreldre

"Goodbyes are not forever. Goodbyesare not the end. They simply mean I'll miss you, until we meet again."

- Kristina




P vei hjem fra Grand Canyon kom vi over et veldig annerledes landskap i forhold til i Las Cruces, som egentlig minnet veldig om Norge. Lookalike much? I think yes.

- Kristina




HURRA FOR BLOGGEN som fyller 1 r i dag, 28. mai. For nyaktig et r siden postet min kjre sster det historiske frste innlegget, som av ukjente grunner handlet om frimerker. Etter den nevnte episoden fant jeg det ndvendig ta full kontroll over sakene selv, s de oppunder 200 neste innleggene er det jeg personlig som har sttt bak. Vi har vrt gjennom mye, bloggen og jeg, s den har egentlig begynt bety litt for meg etter hvert. For meg bringer den frem s mange minner, tanker og flelser, selv om ingen andre fr noe som helst konstruktivt ut av mine tidvis svrt overfladiske og meningslse innlegg. Men det gjr ingenting, for jeg er glad i deg, jeg, unspiration <3

Meg og pappa, som p kreativt vis prver skne sin solbrente nakke

Anyroad. P onsdag ankom mor, far og datter turens hoveddestinasjon: The Grand Canyon.

Momo & Papi

Muldyr

Tadaa!

Ekorn! Her zoomet jeg nesten ikke, engang - S nr var det

Grand Canyon var s enormt at jeg tror det er vanskelig forklare for noen som ikke har vrt der selv. Det var s stort og mektig at det var verdt alle timene med kjring, selv om jeg hadde vondt i samtlige ledd da vi til slutt kom hjem

Turrrister (med Kristina-r'en, selvsagt) + The Colorado River i det fjerne

OOH AAH POINT

Panorama

Da vi ankom hotellet vrt for natten, s det slik ut. GREAT. Fnisemamma

Vi utforsket the Grand Canyon ved frst tutle nedover et stykke, vandre langs kanten og ta oss frem ved hjelp av det srdeles velfungerende shuttlebuss-systemet. Det er definitivt ikke uten grunn at the Grand Canyon har blitt utnevnt til vre en av de 7 Natural Wonders of the World, det er det i hvert fall ingen tvil om. Og dersom dere lurte - ja, vi fikk et nytt hotellrom.

- Kristina




P tirsdag fortsatte de tre musketerer sin ferd fra New Mexico til Arizona. P veien kjrte vi gjennom flere indianerreservat, hvorp vi stoppet i det som ble kalt en indianerlandsby. Den bestod i stor grad av turistbutikker, men det er jo virkelig ingentings som passer seg bedre.

Far og datter i enten New Mexico eller Arizona. Ikke alltid godt vite

Navajoland. Og ja, jeg er aldeles klar over at det ut som om jeg er 15 r yngre p bildet til hyre

Etter ha virret rundt i indianerreservat en stund, endte vi etter hvert opp i en nasjonalpark kalt The Petrified Forest. Her har trestammer endt opp med bli til stein, noe jeg m si jeg finner meget fascinerende. Ellers var det ogs mange andre interessante og meget vakre fenomener titte p, s nasjonalparken var vel verdt sitt besk. Vi freste egentlig bare gjennom omrdet, siden vi hadde mye rekke p altfor liten tid, men vi kunne uten problemer ha blitt der en stund til.

Fra the good old days

Fargerike fjell

S fine farger!

Vi bare poserer litt ved steinstammene, vi

- Kristina




Tidlig mandag morgen dro mamma, pappa og jeg p ekspedisjon fra Las Cruces til frste stopp; Santa Fe. Byen er hovedstaden i New Mexico, og etter hva vi hadde hrt var det en veldig gammel og fin by. Og vi ble ikke skuffet!

Nesten klare til avgang

Aaah, snn kommer jeg til huske New Mexico

Loretto kapell med the "Miraculous Stairway"

Marked

Vi endte opp med lunsje p en nydelig restaurant i Santa Fe. S om noen skulle dra til byen, vil jeg absolutt anbefale spise enCubano p restauranten p hotellet rett ved siden av Loretto kapell. Men helt alvorlig, dere vil forst det hvis dere drar dit

The miraculous stairway er bygget helt uten spiker, noe som i seg selv er ganske fascinerende

Velkommen til the south!

Prver litt klr. Endte opp med begge to, bare snn for the record

Mor og far i nrheten av Santa Fe Plaza

Kayla, Tim, pappa, Carrie, Pam og mamma

Etter at vi hadde brukt litt mer enn planlagt tid i Santa Fe, dro vi til Albuqerque for mte noen amerikanske slektninger. De bd p taco og kaker, etterfulgt av et knippe srdeles interessante samtaler. Slektningene vre viste seg vre veldig greie mennesker, noe som egentlig ikke var srlig overraskende tatt i betraktning at de er i familie med oss.

- Kristina




Sndag var en dag full av festligheter, som startet med pool party hos Camilla. Katy, mamma, pappa og jeg var delegasjonen fra Graham-huset, selv om bare to av de ovennevnte faktisk deltok i bassengaktivitetene. Etter et srdeles vellykket avslutningsfest dro Camilla avgrde til flyplassen, hvorfra hun suste avgrde til California. Det var veldig rart si hadet, men vi gjorde det om fra "Ha et fint liv" til litt mer "Sees i Norge". Det har vrt veldig fint ha en annen nordmann her i lpet av utvekslingsret, og Camilla ble ogs en av de beste vennene mine her borte. Heldigvis er det ikke mer enn skarve 6-7 timer kjre mellom vre respektive hjembyer, s det hjelper jo litt.

Vi dro tidlig fra Camilla sitt besk for rekke mitt eget besk, som jeg likevel kom fashionably late til, naturligvis. Det bestod av drssevis med familie og venner,store mengder mat og et knippe av de som har blitt mine beste venninner i lpet av ret.

Sultne piker

Fineste Lucy

Babsene selv

Maddie kjrte p med hardcore photoshoot

Noe som resulterte i at jeg blant annet har omtrent tretti bilder akkurat som dette

Lucy, meg, Diana og Claudia

Clara og Lucia - favorittiendeklassingene mine!

'

Stt par!

Jenturna

Christina, Lucia, Clara, Diana, Claudia, meg, Madolyn & Lucy

Godjenter

Dagens fotograf, Reagan, er s heldig f vre med p gangsterposebildet mitt.

P sndag var det solformrkelse, s da var det frem med 5 par solbriller

Her var det en litt annen teknikk i bruk for beundre fenomenet

Heldige meg fikk masse fine gaver

Jeg hadde en super dag p sndag, samtidig som det var litt trist. Jeg vet s altfor godt at det kanskje var siste gangen jeg mtte noen av disse fantastiske menneskene, og det er naturlig nok noe man kan bli litt nedstemt av tenke for mye p. Men det er jo bare slik livet er, og jeg er egentlig bare utrolig heldig som fikk bli kjent med dem. Dessuten bor vi i en liten verden hvor man faktisk kan dra og beske andre, tenk!

- Kristina




Den 19. mai var det graduation for Las Cruces High School p Pan American Center i Las Cruces. Siden jeg til slutt ble senior, var jeg en av de 482 blkledde som gikk over scenen lrdag.

P vei inn sammen med Mr. Cool himself

Rektorklem

Her hadde jeg akkurat "walked"

Class of 2012

Rett etter at vi i fellesskap hadde flyttet dusken p hatten fra hyre til venstre side, var det p tide med litt hyere partyfaktor - wohoo!

Fornyd pikebarn

Ste venninner kommer med hjertelige gratulasjoner

Venninnekos

Meg + foreldre

De hye foreldrene

De ikke fullt s hye foreldrene, som vi foretrekker kalle dem

Meg med henholdsvis Aly og Sidney

Gjengen

Team Norway til venstre

Etter seremonien var det en liten runde med obligatorisk fotografering, fr vi skyndet oss videre til middag p La Posta. Der var det deilig mexicansk mat til hele gjengen, slik at vi alle til slutt kunne rulle tilfredse hjem.

Graduationmiddag

Etter middag dro mamma, pappa, Joaquin og jeg p en liten sightseeing rundt i byen. Vi dro blant annet innom den srdeles imponerende elven i byen, Rio Grande, som denne gangen faktisk hadde litt vann p enkelte strekk. Avbildet er det ganske respektable mengder vann for vre i rkenbyen, men lengre oppe var den fullstendig trr.

P kvelden dro jeg, som seg hr og br p graduation night, ut for vre med venner. En fantastisk opplevelse!

- Kristina




Fredag var det tidlig opp for rekke graduationving klokken halv ni. Der gikk vi gjennom det vi skulle gjre p den store dagen, mens de i annenhver setning prvde overbevise oss om at det var en drlig id ta med oppblsbare baller og hvite duer under armen p graduation. Etter et par timer freste jeg videre til kjpesenteret, hvor jeg kjpte et belte og sko til dagen derp, fr jeg suste hjemom. Ikke lenge etter var mamma, pappa og jeg p vei mot White Sands - et "must have" nr man besker Las Cruces.

Pappa inns at det var rimelig lyst kjre med hvit sand p alle kanter

Nyter utsikten

Konkurranse

Mommy & daddy

Henholdsvis mamma og pappa med minsten

Skiltet hvor det er obligatorisk ta bilde

Gjengen

En lang dag p White Sands frte til intet mindre enn tre brukne negler

Dermed endte vi dagen her

Slik at neglene mine ble slik igjen

I det siste har det vrt veldig hektisk, s jeg ligger en smule p etterskudd hva bloggingen angr. Men alt kommer til bli postet til slutt, s det er ingen fare p ferde. N skal vi ut p tur, s det blir mer blogging senere. Hadiii!

- Kristina




Gjett hvem jeg hentet i El Paso p onsdag? Det var ingen ringere enn mamma og pappa, wiii! Dermed ble det en veldig annerledes 17. mai feiring p torsdag enn vanlig for tre medlemmer av Sandviksfamilien.

Og n som jeg offisielt ikke er under organisasjonen lengre, har jeg ogs offisielt lov til kjre bil. S da gjr jeg det

Kjrer selvsagt med arrogantgliset klistret p

Jeg tok dem naturligvis med til mitt andre hjem, Walmart, hvor vi fant et lite stykke Norge

P deres frste dag i Amerika, tok jeg dem naturligvis gjennom McDonald's drive-thru

The Mall

Lunsj a'la Kristina

Mamma spiser frozen yogurt og lager norske vafler med to unge hjelpere

Mens andre bare venter p f det servert p slvfat


Vi snacket enorme mengder vafler mens vi blant annet s p denne filmen:

S var det gavepning for familien Graham

Verdens steste Selema representerer med norsk t-skjorte og min shorts. Hurra for Norge!

Det var en ganske s fantastisk flelse se mamma og pappa komme ned rulletrappen p flyplassen sent onsdag kveld. Neste dag ble dermed en veldig fin, dog veldig spesiell, 17. mai, uten bunad, buekorps, ustabilt vr, russ og uanstendig store mengder mat. Kvelden ble avsluttet med Camilla, s det ble likevel en dag dominert av diverse Norge-relaterte elementer. Om enn litt p etterskudd - GRATULERER MED DAGEN!

- Kristina




Siden jeg ankom USA, har jeg bodd p tre forskjellige rom. Det jeg har n er vel egentlig det jeg har likt best av dem alle, men jeg fant ut at jeg ikke har vist mine kjre blogglesere mitt eget lille sted enda. Dette er jo innlegg utvekslingsbloggere vanligvis poster i lpet av den frste uken, men jeg liker gjre det litt annerledes, s da blir det mer i lpet av den siste uken fra denne kanten.

Prinsesse p erten

Det er litt over mitt ferdighetsniv ta brukbare bilder av et walk-in closet, men jeg gjorde da i hvert fall et litt halvhjertet forsk.

Noen etterlyste for en stund siden bilder av klrene mine. S da legger jeg ut et bilde av noen av klrene mine, selv om man egentlig ikke ser hvordan de ser ut

Pult

Godkjolen sjl

Men fra n av skal jeg trolig ikke lengre sove i min lilla kosehule, for n var jeg nettopp i El Paso og hentet storfint besk. Knall!

- Kristina




P tirsdag hadde vi en bankett for track, i og med at sesongen n er over. Det ble grilling, leker og prisutdelinger, s alt i alt var det en meget koselig samling. Jeg fikk min andre varsity letter her i Cruces, denne gangen for track. Jeg har egentlig ikke lpt srlig mye hele sesongen p grunn av kneet, men jeg kan jo late som om jeg er et fullverdig medlem av laget likevel.

Gjengen

En del av LCHS' tracklag 2012

Jeg husker at jeg skrev litt mer inngende om dette etter at cross country sesongen var over; men jeg vil absolutt anbefale delta i skolesporter som utvekslingsstudent. Bare et lite tips fra meg!

- Kristina




Da har jeg ftt sommerferie, dere! Det var en utrolig flelse spasere ut av drene til Las Cruces High School for siste gang. Jeg er egentlig bare glad for at skolen er over, til tross for at jeg ikke gleder meg fullt s mye til jeg faktisk skal reise herfra.

Wohooo!

Det er utrolig at det er ni mneder siden jeg spaserte inn disse drene for frste gang

N skal jeg dra og bruke bursdagspresangen jeg fikk av vertsforeldrene mine; en times massasje. Livet er bra!

- Kristina




Tenk s slitsomt det hadde vrt dersom alle i Bergen hadde oppdatert Facebookstatusen sin hver gang det hadde regnet. Eller om alle her hadde oppdatert facebookstatusen som bergenserne hver gang man kan skimte solen... Jeg hadde slettet Facebooken min.

- Kristina




I gr var det prom night for Las Cruces High School; en svrt betydningsfull begivenhet.Da en av mine guttevenner lurte p hva jeg drev med i tolvtiden, hvorav jeg svarte at jeg akkurat hadde begynt forberede meg til prom, ble jeg mtt med sjokk og vantro. Men, kjre guttebasser, det er faktisk slik det er vre jente. Jeg for min del syns det pynte seg for noe spesielt er en fryd, s jeg nt mine timer p badet.

Mitt tilholdssted for dagen

I startfasen

Glad og fornyd

Fix

Pis aot

Meg og Stephanie, som var mesterhjernen bak hret mitt

Sistahlove

De fleste i vr gruppe mtte etter hvert opp hos Claudia, hvor Reagan og Claudia blant annet satte p hverandres corsage og boutonniere

Cute!

Cheese!

Dominik ble brutalt ekskludert fra bildet

Dominik var min date for kvelden

Bare chiller litt

Christina & Alex

Setter p boutonniere

Dere har kanskje hrt at dette er veldig vanskelig, men jeg kan love dere at det er mye verre enn dere kan forestille dere.

Corsage

Prom dinner!

Selve dansen var i vakre omgivelser med lokaler bde ute og inne. Temaet var litt snn italiensk hage (fra et amerikansk perspektiv, naturligvis), noe som frte til at det offisielle navnet for dansen var Bellissimo. Med to DJer, prom court-kring, mange nydelige kjoler og godt selskap ble kvelden naturligvis en suksess.

Kayla, Lucy & meg

Camilla, Daisie, meg & Lucy

Da klokken slo tolv, dro jeg hjem en rask tur for skifte, fr det bar ut p nye eventyr for unge frken Sandvik. Natten ble festet bort med gamle og nye venner - det var virkelig knall!

Da jeg kom hjem i dag tidlig s jeg omtrent slik ut. DRITFIN

Til tross for at jeg hadde mesteparten av hret lst, var det imponerende hvor mange fliseklemmer og diverse andre objekter jeg mtte fjerne fra hret mitt. Mangler fremdeles en liten krystallklemme, men den kommer sikkert ut til slutt, den ogs

- Kristina




P lrdag tutet Katrina, Lily, Katy og jeg avgrde mot Alamogordo, hvor vi plukket opp vertspappa Joaquin. Derfra kjrte vi i tre-fire timer til vi kom til Carlsbad, hvor vi hadde hotellrom for natten. Det aller frste vi gjorde da vi ndde vr destinasjon var dra se p flaggermus, noe som dessverre var en aldri s liten skuffelse. Vi var egentlig aldri sikre p om vi s en flaggermus eller en fugl, for de store, bermte flaggermussvermene p over 400 000 kommer visstnok ikke fr mot slutten av sommeren. Etter flaggermusbeundring var det en sulten gjeng som ankom Carlsbad, og vi var klare for teste ut litt av hva byen hadde by p kulinarisk sett. Det viste seg dog fort at den ne brukbare restauranten de faktisk hadde var s full at det var lange ker, s vi endte opp med spise middag fra Sonic. Deretter tok vi en kveldsdupp i hotellets basseng, fr vi en etter en stupte til sengs.

Omtrent s spennende var Carlsbad

Hotellet

Morgenen etterp stod vi opp til noe s sjeldent som en brukbar hotellfrokost, fr vi satte kursen for turens egentlige ml: Carlsbad Caverns.

Jentene, som for s vidt stod for 80 % av turflget

Typisk familiebilde a'la oss

Grotten!

Typisk familiebilde #2

Klare til begynne nedstigningen til grottene

Spente frkner er klare til ta fatt p noe som minner om Trollstigen

Hule

Nasjonalparken har 110 huler, hvorav den mest kjente er Carlsbad Cavern. Selv om jeg fikk litt snn halvveis innsikt i hvordan grottene ble laget, skal jeg ikke g for mye inn p det for mine for det meste noget overfladiske lesere. Men kan fort forklare at hulen vi var inne i var en av over 300 kalksteinhuler skapt av en innsj for mellom 250 og 280 millioner r siden, s vet dere i hvert fall det.

Popcorn

Selvutlser... Trenger jeg si noe mer?

Men s kom det heldigvis en vakt forbi som tilbd seg ta bilde av oss.

Joaquin og jeg stod for massiv dokumentasjon av s godt som hver eneste lille formasjon vi fant noenlunde interessant. Det ble en del

Fantasyland

Stige fra "back in the days". Som vertspappa kommenterte: Det var vel ikke mulig finne enda litt tynnere pinner, vel?

Sylene til hyre er de tre strste i hele grottesystemet vi var inni, og de var SVRE.

Lily er klar for utforske huler

Til slutt kunne vi endelig se bl himmel igjen. Har forresten ftt ny ring, snn hvis dere var interessert i det.

P vei hjem stoppet vi innom Cloudcroft. Dette er noe annet enn Rema 1000, hva?

Ohyes, jeg bor definitivt i USA

Vurderte kjpe noen imaginary books, men dessverre var de stengt nr vi kom dit :/

Det er utrolig at stein kan vre s utrolig fascinerende, men det var virkelig en fantastisk opplevelse. vandre rundt i enorme grotter med fire mennesker jeg har blitt veldig glad i - det var nesten litt magisk. Til tross for en imponerende kjedelig by, kaaanskje 20 flaggermus, to syke smbarn og total servicesvikt p Sonic, hadde vi en aldeles strlende tur!

-Kristina




Fyker over dammen som utvekslingsstudent hsten 2011. Skal bo og g p High School i Las Cruces, New Mexico ret 2011/2012. Reiser med Explorius og ICES. kristinahs@live.no

Legg meg til som venn

A r k i v


Oktober 2013
September 2013
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011
November 2011
Oktober 2011
September 2011
August 2011
Juli 2011
Juni 2011
Mai 2011


K a t e g o r i e r


  • » Bucketlist
  • » Fjas
  • » High School
  • » Tapes
  • » Utveksling


  • L i n k e r


    England - Kaja med STS
    Indiana - Emma med Explorius
    Kansas - Lene med Explorius
    Michigan - Christina med Explorius
    Michigan - Marianne med Explorius
    Minnesota - Mari med Explorius
    Nebraska - Nathalie med YFU
    New York - Katarina med AFS
    New York - Madelen med Explorius
    Ohio - Lisa med EF
    Oklahoma - Ebba med Explorius
    Oklahoma - Emma med Aspect
    Rhode Island - Stine med AFS
    Tennessee - Lene med Explorius
    Tennessee - Oline med Explorius
    Texas - Tomine med Speak
    USA - Tobias med Explorius
    Wisconsin - Hanne-Mari med Explorius
    Wisconsin - Marie med Explorius
    Wisconsin - Marthe med Explorius

    D e s i g n


    Designet er laget av Katrine.

    hits